Utskriftsvennlig versjon

Politiske organisering

Kommunene og fylkeskommunene har en langvarig tradisjon bak seg som lokaldemokratiske organer. Men de står også i en konfliktfylt og omstridt rolle. Det stilles forventninger til dem både som demokratisk organ, serviceorgan og som iverksetter av statlig vedtatt politikk. Samtidig skal de ha en selvstendig rolle med plass for lokal politisk deltakelse. Lokaldemokratiet er nært knyttet til det lokale selvstyret. Bare gjennom frihet fra staten kan innbyggerne lokalt gjennom kommunen og fylkeskommunen øve innflytelse over viktige beslutninger som gjelder akkurat deres lokalsamfunn.

Kommunene og fylkeskommunene i Norge er sterkt knyttet til demokratiske verdier og en demokratisk tradisjon. I over 170 år har innbyggerne lokalt hatt anledning til å velge sine egne folkevalgte organer i kommunene, kommunestyrene. Fylkeskommunenes virksomhet har vært underlagt direkte folkevalgt styring siden 1976. Kommunenes og fylkeskommunenes demokratiske rolle har blitt viktigere ettersom velferdssystemet i stadig større grad har blitt bygget opp rundt kommunen og fylkeskommunen som ansvarlig for viktige deler av offentlige fellesytelser. Kommunene og fylkeskommunene sikrer innbyggerne bedre innflytelse over egen hverdag. At innbyggerne har anledning til selv å velge sine lokale politiske ledere og å stille dem til ansvar for deres innsats er en del av kjernen i hele vårt demokratiske system. Det bidrar til at kommunens ledelse må ta hensyn til hva innbyggerne mener om hvordan kommunen fungerer som demokratisk organ, om de tjenestene kommunen tilbyr og hvordan pengene brukes. Dette er også en spore til effektivitet i den enkelte kommune.

Selve kommunebegrepet er knyttet til en fellesskapstanke – lokalsamfunnet og dets innbyggere skal selv stå for løsning av fellesoppgaver, både med hensyn til hva det skal arbeides med og hva innholdet i oppgavene skal være. Dette forutsetter innbyggernes deltakelse og at innbyggerne selv må være med å ta ansvar for det kommunen utretter, hvordan den organiserer arbeidet og hvor store inntekter den skaffer seg. Dette skjer gjennom representative folkevalgte organer med kommunestyret i ledelsen. Kommunestyret har som sin fremste oppgave å fatte beslutninger både i saker det er enighet om og i saker hvor ulike beslutningsalternativer fremmes. Kilde: http://www.regjeringen.no/nb/dep/kmd/tema/valg-og-demokrati/lokaldemokrati-2/utviklingsprosejter-i-regi-av-eller-med-/mer-om-lokaldemokrati.html?id=550479

Kommunestyret er det øverste folkevalgte organet i kommunen. I Bardu er det 5 politiske partier som er representert i kommunestyret som har 25 medlemmer. Kommunestyret treffer vedtak på vegne av kommunen så langt ikke annet følger av lov eller delegasjonsvedtak (kommuneloven §6). Kommunestyret har møter ca. 7 ganger i året. Arne Nysted fra Arbeiderpartiet er ordfører i inneværende periode (2011-2015).

Formannskapet består av 7 medlemmer fra kommunestyret, og utfører de oppgavene som er pålagt ved lov, og foretar vedtak i de sakene kommunestyret har delegert formannskapet fullmakt til å avgjøre.

Plan-teknisk utvalg består av 7 medlemmer valgt av kommunestyret. Utvalget behandler arealplaner som innstilles til kommunestyret, dispensasjoner i bygge- og delingssaker, behandler saker etter lov om brannvern og lov om eksplosive varer, er veimyndighet for kommunale veier, har funksjon som kommunens trafikksikkerhetsutvalg, behandler løypeforslag (etter lov om motorferdsel i utmark) som avgjøres i kommunestyret, behandler saker som gjelder teknisk drift og vedlikehold av bygg og anlegg innenfor alle avdelingsområder, behandler prinsippsaker etter lov om kartlegging, deling og registrering av grunneiendom, fastsetter navn på gater og veier.

Utvalg for omsorg og oppvekst har 7 medlemmer valgt av kommunestyret. Utvalget behandler saker etter 14 lover med tilhørende forskrifter. Dette er alkoholloven, barnehageloven, folkehelseloven, helse- og omsorgstjenesteloven, husleieloven, introduksjonsloven, kirkeloven, lov om film og videogram, lov om sosiale tjenester, opplæringslova, herunder voksenopplæring etter denne lov, privatskolelova, smittevernloven, folkebibliotekloven og tobakksskadeloven. Videre har utvalget ansvar for saker som vedrører skolefritidsordning, drift av musikk- og kulturskole og saker som gjelder kultur og folkehelse. Utvalget behandler saker om tilskudd til kulturformål.

Kontrollutvalget består av 3 medlemmer med varamedlemmer valgt av kommunestyret. Kontrollutvalget er et lovpålagt organ opprettet i henhold til kommunelovens §60. Kontrollutvalget skal på vegne av kommunestyret forestå det løpende tilsyn med forvaltningen i kommunen. Utvalget påser at revisjonen fungerer på betryggende måte.

Klagenemnda har 3 medlemmer valgt av kommunestyre og behandler klage over enkeltvedtak truffet av formannskap og andre faste utvalg med hjemmel i kommuneloven.

Dispensasjonsnemnd for motorferdsel i utmark består av 3 medlemmer valgt av plan-teknisk utvalg etter delegert fullmakt fra kommunestyret. Nemnda behandler dispensasjoner etter § 5 og 6 i nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag.

Seniorrådet har 5 medlemmer valgt av kommunestyret og er opprettet i henhold til lov om eldreråd i kommuner og fylkeskommuner. Dette er et rådgivende organ for kommunen, som har rett til å uttale seg i alle saker som angår eldres levekår.

Rådet for funksjonshemmede har 5 medlemmer valgt av kommunestyret og er et rådgivende organ opprettet av kommunestyret for å ivareta brukermedvirkning for spesielle brukere av kommunale tjenester.

Ungdomsrådet har 5 medlemmer valgt av kommunestyret og er et organ opprettet av kommunestyre for å fremme unges interesse og bidra til positive aktiviteter for ungdom i kommunen.

Eiendomsskattenemnda har 3 medlemmer valgt av kommunestyre. Nemndas oppgave er å behandle saker etter eiendomsskattelova til kommunene.

Klagenemnd for eindomsskattesaker har 6 medlemmer valgt av kommunestyret. Arbeidsoppgaven er å behandle klagesaker over takstvedtak og utskrivingsvedtak etter eiendomsskattelova (jfr § 20 i lova). Nemnda kan prøve alle sider av vedtaket.

Administrasjonsutvalget er et partssammensatt organ med 10 medlemmer bestående av formannskapet (7 medlemmer) og 3 representanter fra arbeidstakerorganisasjonene. Administrasjonsutvalget er kommunens arbeidsgiverorgan, jf HA Del B § 4. Utvalget skal behandle alle saker som gjelder forholdet mellom kommunen som arbeidsgiver og kommunens ansatte der det ikke er truffet eget særskilt vedtak om at saken skal behandles av eget organ eller behandlingsmåte er fastsatt i lov eller forskrift. Utvalget har det politiske ansvaret for kommunens personal- og organisasjonssaker.

Arbeidsmiljøutvalget er et partssammensatt organ opprettet i henhold til arbeidsmiljøloven (AML § 7-1) og samarbeidsutvalg. Utvalget har 6 medlemmer, 3 fra arbeidsgiver og 3 fra arbeidstakerne. Utvalgets arbeidsoppgaver som bestemt i AML § 7-2 med tilhørende forskrifter.

Organisasjonskart

Laster...